Alle seilbåter, når disse går for seil, har begrenset manøvreringsevne da det er vinden i seila som fungerer som "motor" og er derav avvhengig av vindretningen i det enkelte tilfelle. På grunn av nevnte skal båter som går for motor vike for seilbåter som går for seil. I det seilbåten starter motoren er den hva gjelder vikeplikt på lik linje som motorbåt og de generelle vikepliktsreglene gjelder.
Det er mange typer seil på markedet, men disse kan i hovedsak deles inn i 2 grupper:
Hovedseil (eks. storseil, fokk, genua) og Spinnaker. Når seilere prater om hvor vinden kommer fra brukes ofte betegnelsene lovart / lo eller le. Alt som befinner seg mellom båten og vinden, er på lo side, og når båten styres opp mot vinden / vindøyet går man mot lo. Sistnevnte kalles på "fagspråket" å loffe. Styrer du båten fra vinden, mot le, brukes uttrykket falle av. En seilbåt kan være logirig eller avfeldig. Om denne er logirig / logjerrig vil den gire mot lo om du slipper rorkulten. Det vil si at båten svinger, legger seg med baugen mot vinden og stopper opp. En avfeldig seilbåt derimot vil falle av om rorkulten slippes - Det vil si at baugen legger seg med vinden og slike båttyper kan være direkte farlige å seile. For mange høres det underlig ut og kunne seil mot vinden, men vi skal forsøke å forklare: Kommer vinden midt i mot må man seile i sikksakk, eller som man på fagspråket benevner å krysse hvor på man veksler mellom å få vinden inn fra babord og styrbord side - Å gå for styrbords og babords halser. Hva som i realiteten skjer er at seilet har form som en flyvinge og luften som passerer på leside har en lenger strekning å gå rundt seilet enn lufta som passerer på loside. Effekten resulterer i et "løft" på leside som trekker båten fremover. Avhengig av seilbåttype med tilhørende seiltype(r) varierer disse i hvor rett opp mot vinden man kan seile - Desto mer opp mot vinden man kan seile desto færre ganger behøver man å slå eller baute (veksle mellom å få vinden inn fra babord eller styrbord side). Å seile i medvind hvor vinden kommer inn skrått bakfra (aktenfor tvers om babord / styrbord) kalles å sløre. Å veksle mellom å få vinden inn fra aktenfor tvers om babord og styrbord kalles å jibbe. Kommer vinden rett inn fra babord eller styrbord (tvers om babord / styrbord) kalles å seile romskjøts. Kommer vinden inn på skrått forfra (forapå tvers om babord / styrbord), benevnes dette å seile bidevind - Ref. styrbords og babords halser. Når vinden kommer rett i mot (inn mot baugen) er man i vindøyet - Ref. logjerrig. I vindøyet gir ikke vinden fremdrift og å legge seg i vindøyet benyttes om man har behov for å stoppe opp eller avverge en farlig situasjon. Om man faller av, jibber og loffer opp mot vinden for nye halser kalles kuvende.
Til og fra brygge med motor og seil
Som nevnt må man ihensynta forhold som vindstyrke / retning, strøm- og bunnforhold når man skal legge til kai eller brygge. Øvelse gjør mester - Tren rundt en bøye, på båtens faste fortøyningplass eller lignende før du beveger deg inn i ukjent farvann hvor det kan være trangt om plassen. Skal du inntil en brygge avhenger det av tilgjengelig plass om du kan legge seg long side (langsiden) eller med baugen / akterenden inn mot brygga. Det enkleste og beste er å nærme seg brygga på skrå og legge seg longside. I alle tilfeller må man nærme seg med minimal fart / styrefart, være forberedt med fortøyningstau, fendere og annet etter behov samt hvor oppgavene er fordelt om du ikke er alene (Det er dårlig sjømannskap og til enhver tid kjøre med fenderne ute) - Vær alltid parat til å slå akterut / revers. Planlegg om nødvendig og husk å utnytte propellens dreieretning: Trekker propellen akterenden babord når du bakker legger du til med babord side og visa versa. En stor feil mange gjør er å holde motoren i gir inntil man MÅ SLÅ akterut - En god ide er og forsiktig sige fremover og sette motoren i gir etter behov i ønsket styreretning. Er det sterk vind må du alltid være forberedt til å manøvrere raskt og ofte kan det være fornuftig å legge ut et spring. Et spring et et tau som er festet i puller forut på den side man skal legge til, som en person hopper i land med og fester raskt (pass fingrene), hvorpå du så bruker motor og ror til å presse akterenden inntil kaia. Ta en tur til ei kai hvor større båter legger til så vil du raskt se teknikken i bruk. Noen ganger / steder er det ingen annen mulighet enn å legge ut anker / dregg. Det er viktig å være oppmerksom på at det i mange gjestehavner ikke er tillatt å ligge longside. Legg ankeret ut i godt stykke fra land, er det vind i området legg ankeret litt opp mot vinden, og styr mot ønsket plass. Når du nærmer deg land slår du akterut eller kun holder båten igjen med dreggetauet etter behov. Når du skal ut igjen trekker du deg pent og rolig ut fra plassen etter dreggetauet - På faguttrykket heter dette å trekke varper.
Seilbåter som har motor skal bruke denne i farvann med stor trafikk for å unngå å krysse for annen trafikk hvilket kan være sjenerende eller skape farlige situasjoner. Om seilbåten ikke har motor, eller det rett og slett er noe galt med denne, bør man ha minst mulig seilføring når man skal legge til - Kun seilføring i forhold til vindstyrke / forhold som er nødvendig for å opprettholde styrefart. På lik linje som med motorbåt må fendere, fortøyningstau og / eller dregg akterut ligge klart. Et problem med seilbåter er at man ikke uten videre kan stoppe opp om noe uforutsett skulle skje og derfor kan et anker komme godt med. Følg med vinden mot ønsket fortøyningsplass og når siget i båten er tilstrekkelig til å kunne legge til slakkes skjøtene og lar seilet(ene) henge fritt i vinden.